|
Bamse "Dragen" Brakar
Født: 5.september 1992 på Grønland i Oslo
Gjennomført Korning i Södertälje i Sverige som prøvekanin
under
utdannelse av figuranter, godkjent skudd. Dommer: Ingrid
Tapper
Kull på 10 valper, 6 tisper og 4 hanner
Mor: Dixie Labrador/BorderCollie
Far: Ukjent navn Rottweiler/Schæferhund
Bamse ble født på Grønland i Oslo, og oppdretter av kullet
var Dag Frimo. Han var sammen med sin bror Festus de eneste
i kullet som var svarte med hvitt, de andre hadde enten
Schæferhundtegninger eller Rottweilertegninger. Bamse kostet
800kr, inkludert førstegangs vaksine, halsbånd og kobbel
samt litt fòr og go`biter.
Bamse vokste opp på nattskiftet på Linjegod A/S, da vi begge
arbeidet som terminalarbeidere, og ble fort et fast innslag
både som skiftarbeider, matpakkedeler og streikevakt under
konflikter som oppstod i
bransjen.
Bamse og Geir hadde også oppdrag for Indre Østfold
hundeklubb med å kjøre fysisk og psykisk utviklingshemmede
med Saccovogn en gang i uka ved Askim sykehus. Dette var noe
Bamse likte godt, og med den sterke psyken Bamse
selv hadde, lot han seg aldri vippa av pinnen selv om det
med litt ukontrollerbare klienter kunne bli en del brå
bevegelser og andre uforutsette ting. Bamse var med oss
overalt, og når vi hadde oppdrag for Løkka Menighetsklubb på
Grünerløkka i Oslo å kjøre en gjeng med ungdommer opp på
Hardangervidda på leir hver sommer, var Bamse den fødte
reiseleder..........alltid
tilstede for barna, og oss.
Bamse lå høyt i rang hos oss, og mye ble, dessverre, gjort
på hans premisser. Så mye kunne vi den gang. Da han var godt
voksen fikk vi Knerten-Bjarne. Bamse ble fadder for Knerten,
og oppdro han til å bli en kjekk kar. Dessverre var ikke
disse gutta helt enige de siste 2 årene av Bamse sitt liv,
så de ble holdt atskilt i vår lille bolig. Det fungerte det
og, og som alt annet må man bare tilpasse situasjonen med
mange hunder.
Bamse var Nillan sin store helt, og vi har ikke tall på hvor
mange pinner og stubber de to delte i skogen.
Bamse var med å prege alle valpene i de 8 kullene han fikk
oppleve, og favoritten hans ble til slutt Fancy, en Nillefis
opp av dage, med samme futt og fart skogen rundt. Fancy
elsket Bamse, og strålte som ei sol bare hun fikk se ham, og
det tror vi var gjensidig.
Bamse var en selvskreven gjest hver eneste julaften vi var i
Oslo hos familien. Pga av plassen ble det begrenset til å
kunne ha med en hund, og da var Bamse høyt prioritert.
(Selvom det i våre øyne ikke kan prioriteres her hjemme).
Bamse visste han fikk pakke av "mormor Lillian" og "onkel
Ronny", og det var alltid stor stas når middagsrestene
skulle fordeles mellom Bamse og avfallsdunken. Kort sagt fikk avfallsdunken en heller
mager jul.
Bamse har også vært på utstilling i Gatemixen hundeklubb i
1997. Det vi husker best av kritikken er:" litt vanskelig,
men ellers en trivelig fyr". Akkurat som å beskrive Bamse.
Han fikk også en liten plakett for deltakelsen, et minne som
fremdeles henger høyt for oss som hadde verdens beste
blandingshund.
Bamse var vel en av Norges mest bereiste blandingshunder,
med en fartsbok som inneholder reiser til Danmark, Finland
samt Norge og Sverige rundt, Lofotfiske og myggcamping i
nord Sverige. Bamse har stort sett også vært med på alle
utstillingene vi har vært på, og alltid feiret ck, cert og
cacib med griseøre på lik linje med de andre.
Bamse var 7 år da han gikk sitt aller første spor hjemme i
Tuåsen i Båstad. Aldri har jeg sett slik en entusiasme, og
trodde at det ikke ville bli noe problem å lære ham å plukke
pinner. Men var det noe Bamse regelrett "dreit" i så var det
pinner, for det kasta jo Geir på jordet med ham nesten hver
dag allikevel. Har aldri sett noen bli så glad for å finne
en tennisball, og
så midt i skogen, da gitt. Bamse var også veldig flink til å
plukke hestemøkk, og takk og pris veldig dårlig til å
avlevere "apportene".
Bamse var 12 år da Anne-Marit og Bamse tok bronsemerket i
lydighet. En seier i Anne-Marit sine øyne, selvom øvelsene i
seg selv ikke akkurat er all verden. Men å få det til på
Bamse, kunne være en prøvelse i seg selv. Uttallige timer på
Båstad barneskole med Nillan, Knerten og Fancy i fellesdekk
med Bamse, ja det var nok litt av et syn.
Siste natta til Bamse ble natt til 3. august 2005. Geir
hadde observert at Bamse pustet veldig tungt, så når han dro
på jobb lå jeg sammen med Bamse og passet på ham. Fast
bestemt på å dra til veterinær når han åpnet. Somsagt så
gjort. Bamse hoppa ned fra senga, og fòr ut av døra i sin
karakteristiske taktfaste marsj med retning bilen. Bamse
elsket å kjøre bil. Da han hoppet inn i bilen, sviktet
bakparten hans og landet i hendene mine. Da visste jeg at
Bamse aldri ville få være med hjem noe mer. Vi hadde en
avtale Geir og jeg at den dagen Bamse ikke kunne hoppe inn i
bilen som han har gjort i alle år, da var tiden kommet for
at han skulle få slippe. En sånn gutt som han skulle aldri
få lide, enkelt og greit. Geir møtte meg hos Ølstad på
Fetsund.
Pusten var dårlig fordi hjertet begynte å bli slitent, et
hjerte av gull skulle slå sine siste slag på Fetsund. Ølstad
gav ham beroligende, og når tiden var inne fikk jeg sette
den avgjørende sprøyta selv. Med den sendte jeg Bamse
"Dragen" Brakar til de evige jaktmarker mens han ennå hadde
blikket sitt på Geir. Vår verste opplevelse, men allikevel
kjennes det godt når vi vet at han slapp å lide noe.
Takk Dragen, for alle de fine årene du gav oss, og ikke
minst alt du lærte oss.Vi vil aldri glemme deg!
Anne-Marit, Geir, Knerten-Bjarne, Nillan, Debbie og Fancy
GOD`s WILL
When God made the earth and sky
The flowers and the trees,
He then made all the animals,
The fish, the bird and bees.
And when at last he`d finished,
Not one was quiet the same
He said:" I walk this world of mine
And give each one a name.
And so he travled far and wide,
And everywhere he went.
A little creature followed him
Until it strength was spent
When all were named upon the earth
And in the sky and sea
The little creature said: " Dear Lord,
There`s not one left for me."
Kindly the father said to him
"I`ve left you in the end.
I`ve turned my name back to front
And called you DOG, my friend"
|
|
|